søndag 23. januar 2011

MSN- og SMS språk

Det har skjedd en del forandringer i det norske språket siden vi begynte å chatte og sende SMS. For du har vel ikke alltid brukt uttrykk som LOL, BRB, ILU, SAP og ATM?
De fleste ungdommer skriver trøndersk eller bruker forkortelser på MSN og på SMS. De vanligste forkortelsene:


Norske forkortelser:
- GID = Glad i deg
- Elns = Eller noe sånt
- Seff = Selvfølgelig
- Snx = Snakkes
- T = Til
- D/Dt = Det
- E = Er
- M = Med


Engelske forkortelser:
- SAP = What's up?
- FTW = Fuck the world/ For the win
- WTF? = What the fuck
- FML = Fuck my life
- Ofc = Of course
- LOL = Laughing out loud
- ILU = I love you
- BRB = Be right back
- OMG = Oh my gad
- ATM = At the moment
For noen år tilbake var det få som viste om disse forkortelsene, de er blitt tatt i bruk i det siste tiåret. De fleste land har en mening om at disse forkortelsene kun skal bli tatt i bruk som en forenkling i chatte- og sms-språket, og ikke bli en del av vårt "vanlige" språk. På New Zealand er det helt motsatt. Der har elevene lov til å benytte seg av chatte-språket på de nasjonale prøvene. De mener at så lenge elevene viser at de har forstått spørsmålet, og svarer rett, har det ikke noe å si hvordan de uttrykker seg. Det er så klart mange som irriterer seg over dette, men andre mener at det bare er en naturlig utvikling. Språket er jo stadig i endring - språket vi snakker i dag er annerledes enn for hundre år siden. Måten vi kommuniserer på endres hele tiden, både gjennom nye ord og oppfinnelser (som TV-spill, Internett, charterturisme, og klimaeffekter), ny staving av gamle ord som at "efter" har blitt forandret til "etter". Og ved at vi bruker språket på nye måter, som for eksempel i chattespråket. Link til informasjon






mandag 17. januar 2011

Vil det norske språket forsvinne?

Hva bruker du å spise om dagene? Kankje fastfood eller junkfood? Hvilke klær går du i til vanlig? Jeans, boots og cardigan? Har du rack hjemme med cd-spiller, tuner og equalizer? Eller hører du bare på disc-man? Eller har du kanskje en walk-man?


Det at språket vårt er en truet art som burde vernes, er mer aktuelt nå enn det har vært tidligere. Folk flest lurer vel på om norsk språk vil overleve i nye tusen år, eller vil stadig flere nordmenn gå over til å bruke engelsk, slik at i løpet av en kort tid vil det norske språket være helt borte?


Etter siste verdenskrig er det endel fremmedord som er blitt tatt i bruk i det norske språket. Et fremmedord er et låneord som ikke hører til i det språksystemet man har. Man merker som regel når et fremmedord kommer fra et annet språk, når vi leser eller hører det.


En av grunnene til påvirkningen av engelske ord er at vi stadig får nye produkter som har engelske navn. Som for eksempel alle de engelske begrepene som har følgt med datateknologien; Software, harddisc og back up. Det er sikkert mulig å finne norske ord for disse begrepene, men istede for å gjøre det, tar vi bare i bruk de engelske ordene. De fleste sier også PC (personal computer) istede for PD (personlig datamaskin). Link til informasjonen
 
 
Ord og uttrykk med tilknytning til ungdommens forbruk og kultur
50-tallet60-tallet70-tallet80-tallet90-tallet
musikkrock'n roll, band, blueshit, hitliste, twistdisco,
cover,
punk
hip hop,
CD, break-
dance
grunge/
grønsj, dance
klær og motejeans, duffel
coat
crush-
lakk, mini-
skjørt, hotpants
denim,
boots, college-
genser
stone-
washed, cityshorts, wet-look
sagge, clubwear
mat og drikkeCoca Cola, hot dog, grille



broiler, dip
burger, fastfoodbrownie, (hot) shotbagel, sub(marine), donut



Endringer i rettskrivingen

Kultur- og kirkedepartementet innførte 1.juli 2005 en ny regel for rettskriving av bokmål. For nynorsk ble det få endringer. Link til fakta


Bokmål
Endringene i bokmål bestod av at ordene som ble lite brukt ble fjernet fra ordlistene, mens ord som er mye i bruk ble godkjent som rettskriving. Rettskrivingssystemet i bokmål ble endret med at forskjellene mellom hovedformer og sideformer forsvant. Sideformene er ord som står i [klammeparentes] i ordlistene, de kan ikke brukes i lærebøker eller i statstjenesten. Her kan du se hvilke ord som ble forandret


Nynorsk
Det ble en tilsvarende forandring av rettskrivingssystemet også i nynorsk.
Fordi nynorsk ble sterkt brukt av de fleste ble hovedformene og sideformene værende. Departementet hadde ikke nok grunnlag til at de kunne godkjenne kravene Spårkrådet hadde tatt i bruk i nynorsk. Nynorskrettskrivingen forble derfor uendret. Rettskrivingssystemet har et forslag som gjelder fjerning av langformene av enkelte verb som i dag kan ha lang eller kort form i infinitiv. F.eks. Gli/glida, dra/draga. De vil også endre bøyingsmønsteret for mange av disse verbene, som i dag har valgfrie former.
Grete Rise leder i disse dager en komitè som består av sju medlemmer: Denne komiteen  har planer om og foreslå en ny rettskrvingsnorm innen 15.mai 2011, som trolig skal gjelde fra august. 2012.


Hva tror du er årsaken til at det norske skriftsspråket forandres?


     




    onsdag 5. januar 2011

    Skriftspråket vårt

    Det norske skriftspråket har endret seg opp gjennom årene. I denne bloggen skal dere blant annet få vite hvordan det har forandret seg fra 1980 til 2010.